“Gåten Ragnarok” og “Tusen ganger godnatt”
Posted: April 21, 2015 Filed under: Uncategorized Leave a comment
En filmklubb har 40 medlemmer. Halvparten av medlemmene har sett filmen Gåten Ragnarok, mens 15 av medlemmene har sett filmen Tusen ganger god natt. 14 av medlemmene har ikke sett noen av de to filmene.
Opplysningene i oppgaven i tabellform
“Ragnarok” | Ikke sett “Ragnarok” | Sum | |
“Tusen ganger god natt” | 15 av medlemmene har sett filmen “Tusen ganger god natt” | ||
Ikke “Tusen ganger god natt” | 14 av medlemmene har ikke sett noen av de to filmene | ||
Halvparten av medlemmene har sett filmen “Gåten Ragnarok” | En filmklubb har 40 medlemmer |
Halvparten av medlemmene, altså 20, har sett “Gåten Ragnarok”. Men noen har i tillegg sett “Tusen ganger god natt”. Hvor mange som har sett begge filmene vet ikke ennå og kan derfor ikke fylle ut øverste rute til venstre. Vi skriver 20 nederst under “Gåten Ragnarok”.
15 av medlemmene har sett “Tusen ganger god natt”. Noen av de femten har i tillegg sett “Gåten Ragnarok”. Hvor mange som har sett begge filmene vet ikke ennå og kan derfor ikke fylle ut øverste rute til venstre. Vi skriver derfor 15 øverst til høyre på linjen “Tusen ganger god natt”.
14 har ikke sett noen av filmene. Vi skriver 14 i ruten hvor kolonnen Ikke “Ragnarok” krysser linjen Ikke “Tusen ganger god natt.”
“Ragnarok” | Ikke sett “Ragnarok” | Sum | |
“Tusen ganger god natt” | 15 | ||
Ikke sett “Tusen ganger god natt” | 14 | ||
20 | 40 |
Nå kan de tomme rutene fylles ut
“Ragnarok” | Ikke sett “Ragnarok” | Sum | |
“Tusen ganger god natt” | 9 | 6 | 15 |
Ikke “Tusen ganger god natt” | 11 | 14 | 25 |
20 | 20 | 40 |
40 – 20 = 20
20 – 14 = 6
15 – 6 = 9
20 – 9 = 11
11 + 14 = 25
(40 – 25 = 15)
Har du ikke sett filmene?
http://p3.no/filmpolitiet/2013/10/tusen-ganger-god-natt/
http://p3.no/filmpolitiet/2013/10/gaten-ragnarok/
5.303 Sinus 2P
Posted: February 3, 2015 Filed under: Uncategorized Leave a commentI 2009 spredde svineinfluensaen seg i USA.
2009 |
17. mai |
25. mai |
29. mai |
11. juni |
22. juni |
x |
0 |
8 |
12 |
25 |
36 |
f(x) | 4700 | 6500 | 7700 | 13000 | 21000 |
a) Plasser punktene i et koordinatsystem
- Skriv av tabellen i regnearkdelen i Geogebra. (Vis Regneark)
- Merk cellene med tallene 0 til 36 og 4700 til 21000
- Trykk høyreknapp og velg Lag, Liste med punkter
b) Hvilke funksjontype passer best til dataene?
Grafen krysser y-aksen: Eksponentialfunksjon! (Se side 160 i boka)
c) Finn digitalt det funksjonsutrykket som passer best til punktene. (Digitalt, betyr bruk Geogebra)
- Skriv: RegEksp[ Liste1 ] i inntastingsfeltet (Vis Inntastingsfelt)
- Du får en graf som passer bra (nesten perfekt til punktene)
Funksjonsuttrykket er f(x)=4675.96531955490 (1.04232656077248^x)
I algebrafelte står f(x)=4675.97 (1.042^x)
d) Tegn grafen til S
Se c)
e) 1) Antall dager mellom 6500 og 13000 tilfeller
Fra 25. mai til 11. juni
31 – 25 = 6 dager i mai, og 11. dager i juni, tilsammen 17 dager.
2) 4700 tilfeller 17. mai. Det dobbelte er 9400 tilfellet
Skriv y = 9400 i inntastingsfeltet. Du får en vannrett linje som krysser grafen.
Skjæring mellom to objekter viser x-verdien 16,7
I følge grafen er antall tilfeller doblet på 16,7 dager.
Svaret kan også være 17,8 dager, da har antall tilfeller doblet seg fordi 1,04^17,8 = 2,01
Terningkast med regneark
Posted: February 8, 2013 Filed under: Uncategorized Leave a commentSkriv
=TILFELDIGMELLOM(1;6)
i celle A1. Det vil stå 1, 2, 4, 5 eller 6. Trykk F9 og du får et nytt tall.
Er det mer vi kan gjøre? Skriv i kommentarfeltet!
Sannsynelighetsregning
Posted: February 8, 2013 Filed under: Uncategorized Leave a commentUtfall er resultatet av et forsøk
Hending er et eller flere utfall
Gjør vi mange forsøk vil resultatet av forsøkene nærme seg den beregnede sannsynligheten
Et gunstig utfall kalles det utfallet en ønsker å oppnå eller undersøke
Mulige utfall kalles også utfallsrommet
Utfallsrommet (antall mulige utfall) for myntkast er to! (Det er mulige en mynt kan lande på høykant hvis mynten lander på et teppe med lange tråder, men en regner ikke med det.)
Resultatet av et terningskast er 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 der alle mulige utfall er like sannsynlig.
Summen av gunstige utfall og ikke-gunstig utfall er alltid lik 1.
Vekst
Posted: February 1, 2013 Filed under: Uncategorized Leave a commentÅ finne prosent
En klasse har 15 elever. Tre stykker er fra Stod. Hvor mange prosent Stodbygg er det i klassen?
Prosentfaktoren er: 3 /15 = 0,2
0,2 = 0,20 = 20 %
Tyve posent er fra Stod
Å finne prosent delen av et tall
En jakke koster 450 kr. Du får 70 % rabatt. Hva må de betale?
Ny pris 450 kr * 0,3 =135 kr
Du betaler 135 kr for jakken
Hoderegningsmetoden: En tidel (10%) av 45 kr. Du skal bare betale tre tideler.
45 + 45 = 90
90 + 45 = 135
Med sytti prosent rabatt, betaler du bare 135 kr. Det er billig.
En tungvint løsning
Rabatt: 450 kr * o,7 = 315 kr
Ny pris: 450 kr – 315 kr = 135 kr
Du betaler 135 kr for jakken
Vekstfaktor
VF = 1 + PF
PF = VF -1
nedgang
vf = 1 -pf
pf = 1- vf
Tallet etter endring
Prosentvis endring etter flere perioder
B(x)= B0 * k x
Totallsystemet
Posted: December 19, 2012 Filed under: Uncategorized Leave a comment8 | 4 | 2 | 1 |
1 = 1
11 = 2 + 1 = 3
100 = 4
1000 = 8
1010 = 8 + 2 = 10
1111 = 8 + 4 + 2 + 1 = 15
Sitatet
Posted: November 29, 2012 Filed under: Uncategorized Leave a commentThe best way to become acquainted with a subject is to write a book about it.
Benjamin Disraeli
Titallsystemet
Posted: November 29, 2012 Filed under: Uncategorized Leave a commentTitallsystemet (desimaltallsytemet) som vi bruker til daglig bruker sifrene fra 0 til 9. Posisjonen til sifferets avgjør tallets verdi.
9000 | 900 | 90 | 9 |
8000 | 800 | 80 | 8 |
7000 | 700 | 70 | 7 |
6000 | 600 | 60 | 6 |
5000 | 500 | 50 | 5 |
4000 | 400 | 40 | 4 |
3000 | 300 | 30 | 3 |
2000 | 200 | 20 | 2 |
1000 | 100 | 10 | 1 |
9999 7500 3002
Åttetallsystemet
Posted: November 29, 2012 Filed under: Uncategorized Leave a commentÅttetallsystemet bruker bare sifrene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7.
3584 | 448 | 56 | 7 |
3072 | 384 | 48 | 6 |
2560 | 320 | 40 | 5 |
2048 | 256 | 32 | 4 |
1536 | 192 | 24 | 3 |
1024 | 128 | 16 | 2 |
512 | 64 | 8 | 1 |
55 = 45 11 = 9 1000 = 512 7000 = 3584 33 = 27 10 = 8
Det første tallet er i åttetallsystemet. Tallene med farger er vanlige tall, altså titallsystemet.
Hvor langt er hundre meter
Posted: October 17, 2012 Filed under: Uncategorized Leave a commentNi barnehage barn fikk som oppgave å gå 100 meter. De skulle stoppe opp når de trodde de hadde gått hunder meter.
Målt lengde Avviket fra gjennomsnittet
20 meter (20 - 100 = -80) 6400 50 meter (50 - 100 = -50) 2500 80 meter (80 - 100 = -20) 400 100 meter (100 - 100 = 0) 0 100 meter (100 - 100 = 0) 0 100 meter (100 - 100 = 0) 0 120 meter (120 - 100 = 20) 400 150 meter (150 - 100 = 50) 2500 180 meter (180 - 100 = 80) 6400
Tre stykker stoppet på nøyaktig 100 meter, mens en gikk bare 20 meter og en spreking gikk 180 meter. Du ser at resultatene ikke er så sannsynlige, men er laget for å vise standardavvik.
Barna gikk 900 meter tilsammen. Gjennomsnittlig gikk de 100 meter. (900 / 9 = 100)
Barnet som gikk 180 meter gikk 80 meter for langt. (180 – 100 = 80) Avviket var altså 80 meter
De to andre som gikk forlagt gikk 50 og 20 meter for langt
De tre som gikk for kort gikk 80, 50 og 20 meter for kort.
Du ser ganske lett (?) at når du summerer avviket så blir summen 0. Det er fordi like mange gikk like mye forlangt som de som gikk for kort.
Summen av avvikene forteller oss altså lite om spredningen.
Kvadrerer vi avvikene, oppnår vi at de negative tallene blir positive. (Minus gange minus blir pluss)
6400+2500+400 + 0 + 0 + 0 +400 + 2500 + 6400 =18600
Kvadratrota av 18600 er 136
136 er standardavviket. Det forteller oss at spredingen er stor. Standardavvik er et spredingsmål.
Hadde tre stykker gått 90 meter og tre hundre 110 meter og fortsatt tre stykker nøyaktig 100 meter, hadde standardavviket blitt bare 24.